Sag: Vor Frue Kirkes Plads

Type:

Fredningssag

Betegnelse:

Vor Frue Kirkes Plads

Aktuel status:

Aktiv

Beliggenhed:

Adelgade

Kommune:

Kalundborg

Omfang:

Det selvstændige landskabsarkitektoniske værk Vor Frue Kirkes Plads (1953 af landskabsarkitekt C.Th. Sørensen). Fredet 2011.

Beskrivelse:

Jf. oplæg til Det Særlige Bygningssyn 18. november 2010:

Havehistorie
I 1952-53 utarbeidet havearkitektene, C. Th. Sørensen og Ole Nørgård et forslag til omlegging av kirkeplassen. Plassen hadde inntil dette vært preget av gress og rosebusker. Da C. Th. Sørensen ble bedt om å skape en hage foran kirken hadde han allerede i lengere tid arbeidet innenfor et geometrisk formspråk. Hagen i Kalundborg har klare referanser til eldre hagekunst med mønsterklippede parterrer ofte omtalt som broderiparterrer. C. Th. Sørensens interesse gjaldt særlig den engelske mønstertypen  knotted beds, der lave urter var plantet på en måte som minnet om vikingetidens tredimensjonale ornamenter. Kirkeplassens parterr er et knotted bed i forstørret utgave. Som komposisjon må dette også leses som en parallell til samtidens abstrakte og non-figurative kunst, med overlappende flater og gjennomgående linjer.

Beskrivelse
Hagen ligger øst for Vor Frue Kirke på et svakt skrånende, kileformet plassrom i Kalundborgs gamle bydel Højbyen. Byrommet Vor Frue Kirkes plads preges av tre elementer, C. Th. Sørensens parterranlegg, den femtårnede kirken som fondvegg og de toetasjes borgerhus som ytre ramme. Borgerhusene er oppført fra sentmiddelalder og opp mot 1700-tallet.
Grøntarealet er ca 1000 m² og fremstår som et geometrisk teppe bestående av lave hekker. Hekkene fyller hele plassen og er plantet i et enkelt geometrisk mønster bestående av kvadrater med en sidelengde på 4,5 meter. Kvadratene er ordnet i rekker og overlapper hverandre diagonalt, slik at disse danner en forskyvning i mønsteret som følger plassens form. Det er en kvadrat i første rekke, to i den neste, tre i den tredje osv. Hekkene er av liguster og berberis, hvorav sistnevnte er plassert i ytterkant for å beskytte ligusteren med sine tornede grener. De mellomliggende felt er i lys grus og ytterkantene samt hele det nordre gateløpet er belagt med brostein. Grusen er benyttet både som et tradisjonelt materiale og som fargekontrast til de grønne flatene. Slik oppnås en opplevelse av  ”luft” i mellomrommene. Den skulpturelle effekten ivaretas til alle årstider. Når det er snø, abstraheres det hele ytterligere gjennom det hvite dekket.

Baggrund
På 1950-tallet var Danmark et av de førende land i utviklingen av en ny hagekunst og ble særlig anerkjent for behandlingen av rom og bruk av hekker. Hagekunsten i denne perioden viste en omtanke for de bebodde rom, den menneskelige skala, og en streben etter det enkle og forstålige. Hagearkitekten C. Th. Sørensen (1893-1970) omtales intenasjonalt som en av periodens førende landskapsarkitekter, og hans verk og undervisning har hatt stor innflytelse på flere generasjoner landskapsarkitekter i inn og utland. Fra før er følgende verker av C. TH Sørensen fredet: Grønnemose Allé (1990), Nærumgårdsvej 73 (1991), Tårnby Rådhus omgivelser (1994) og Uldjydevej 3 (1955).

Sørensen ble utdannet som gartner i perioden 1908-1916 og var deretter tegner hos hagearkitekt Erik Erstad-Jørgensen frem til 1922. Erstad-Jørgensen tilhørte Arts & Crafts – skolen innen hagekunst, og med dette som utgangspunkt arbeidet C. Th. Sørensen videre med å utvikle en ny hagekunst gjennom å utforske fagets historiske fundament. C. Th. Sørensen viste en tydelig interesse for barokken og den kunnskap man da hadde om persepsjonspsykologiske triks som falskt perspektiv, virkningen av det uavsluttede forløp, fargeperspektiv og lysningsmotivet. Disse opplevelsesmuligheter ble kreativt bearbeidet til en modernistisk hagekunst.

C. Th. Sørensen etablerte seg som landskapsarkitekt i mellomkrigstiden og introduserte da sirkler, firkanter, ovaler og spiraler i frie komposisjoner. Etter andre verdenskrig ble formene mer bundet til deres konstruksjon og funksjon for å skape romskapende former. Hans utvikling av parterrhagen er sterkt beslektet med billedkunst og arkitektur fra samme periode og må således leses i en utvidet kulturhistorisk sammenheng. C. Th. Sørensen var venn med flere av samtidens progressive arkitekter og dette samarbeidet mellom ulike profesjoner førte Danmark inn i en ledene posisjon i internasjonal landskapsarkitektur.

I Malene Hauxners bok Med himlen som loft (2002) fremsettes en hypotese om at betydningen av den geometriske park først og fremst handler om en beundring for det menneskeskapte, fra kulturlandskap til abstrakte kunstverk. Det historiske bakgrunnsteppet for utviklingen i landskapsarkitekturen 1945–70 som Hauxner beskriver og analyserer, er den smertelige erfaring den andre verdenskrig hadde gitt: Der den menneskelige natur er lunefull og farlig å slippe løs. Denne naturen må kultiveres og styres, hvis byggingen av den moderne velferdsstaten skal lykkes. Landskapsarkitektene viset etter dette en interesse for å skape omgivelser som tydelig signaliserte at mennesket hadde kontroll over naturen. Interessen for det regelbundede og geometriske  ga seg utslag i arkitektoniske løsninger og strategier i landskapsarkitekturen i flere europeiske land og i USA. I Norge var Garbrielsen og Grindaker paralleller til C. Th. Sørensen. I Sverige fremkommer en noe senere variant av det geometriserte landskap i  Gunnar Martinsens arbeider. I Finnland leses det i Alvar Aaltos terrengbehandling. I USA fikk Garrett Eckbo, Robert Royston og Isamu Noguchi stort gjennomslag.

Vedligeholdelsestilstand
Anlegget er umiddelbart vurdert til å være i god stand, men parterrene er trolig litt høyere enn arkitektens intensjon.

Planbestemmelser
Området er ikke sikret med planbestemmelser men er innarbeidet i pleieplan (012).

Kommuneatlas
Det foreligger ikke noe kommuneatlas for Kalundborg.

Omgivelser
Kirken, som ble oppført i begynnelsen af 1200-tallet, skiller seg ut blant de Nordiske middelalderkirkene ut fra sin grunnform og fem store tårn og er et domminerende element i byen. Den rolige flaten med hekker fyller hele kirkeplassen og har dim-mensjoner som understøtter og fremhever kirken bakenfor, men som også spiller opp mot de små enkelthus i kjede. Både kirkens kantede tårn, bindingsverkshusenes faginndeling og teglsteinsbehandlingen i Adelsgate nr 19, kan leses som moduler videreført i hageanlegget. Disse modulene trer tydeligst frem fra luften, der hagen nærmest står som en bysignatur. Fra gateplan fremstår parterrene som et duvende teppe av grønne hekker som perspektivisk endres ettersom man beveger seg rundt dem.

Litteraturhenvisninger
Hauxner, Malene (2002): Med himlen som loft - det moderne gennembruds anden fase 1950-1970 : bygning og landskab, rum og værker, byens landskab, København : Arkitektens Forl.
Woudstra, Jan (1995): Danish Landscape Design in the Modern Era (1920-1970)
i Garden History, , The Garden History Society, Vol. 23, No. 2 , pp. 222-241.
Boots, Carsten (1988): Kalundborg kirkeplads, anlæg i Adelsgade. In C. Th Sørensens virke. Projektanalyse, kompendium 1. Kunstakademiets arkitektskole, Landskabsafdelingen, 1988 s 42-46
Sørensen, C. Th. (1975): Perterret ved Vor Frue. Jul i Kalundborg. s 9
Kassler, Elizabeth B. (1964): Modern Gardens and the Landscape. The museum of Modern Art. New York, s. 47
Andersson, Sven-Ingvar, Høyer, Steen (1993): C. Th. Sørensen – en havekunstner. Arkitektens forlag. s. 88-93
Lund, Annemarie (2000): Guide til dansk havekunst År 1000-2000. Arkitektens forlag, s. 127
Lund, Annemarie (2002): Danmarks Havekunst III. 1995-2002. Arkitektens forlag, s. 84-85
Borup, Helle (ed.) (1991): C. Th. Sørensen, Curriculum Vitae. . Kunstakademiets Arkitektskole, Landskabsafdelingen, s. 50
Weilbach, Dansk Kunstnerleksikon
Kalundborg Kommune (1981): Lokalplan 47A
Samling af gamle postkort fra Kalundborg:
Danmarks Kirker IV Holbæk Amt, 5. bind, s. 29-31 hæfte.
Tegninger findes på Samlingen af Arkitekturtegninger på Kunstakademiet.

Bygningshistorie:

kilder:

Miljømæssig værdi:

Kulturhistorisk værdi:

Arkitektonisk værdi:

Bærende fredningsværdier:

Antal bygninger:

1

Antal andre objekter:

0

Komplekstype:

Haveanlæg

Bebyggelsestype:

Købstad - Den gamle bykerne

Fredningsstatus:

Fredet

Fredningsomgivelse:

Fredningsomfang

Type:

Fredningsbeslutning

Dato:

17-06-2011

Begrundelse:

Kulturarvsstyrelsen finder, at Vor Frue Kirkes Plads (1953 af landskabsarkitekt C.Th. Sørensen), Adelgade i Kalundborg Kommune har de landskabsarkitektoniske og kulturhistoriske værdier, der kan begrunde en fredning. Anlægget giver med sit stilfærdigt gentagne mønster en på en gang rolig, men også nuanceret flade for oplevelsen af Vor Frue Kirke med de fem kantede tårne. Formål Formålet med en fredning er at sikre, at pladsen opretholdes med den struktur, de planter og detaljer, som den er anlagt med og dermed medvirke til at fastholde det meget høje kvalitetsniveau, som anlægget bærer præg af. Arkitekturhistorie I 1952-53 udarbejdede landskabsarkitekt, C. Th. Sørensen og hans medarbejder Ole Nørgård en ny plan for kirkepladsen. 1950'erne var en periode, hvor den danske landskabsarkitektur havde stor indflydelse på den internationale udvikling af havekunst. C. Th. Sørensen var fremtrædende inden for denne udvikling. Miljømæssig værdi Havens modernistiske design bidrager til at give Vor Frue Kirkes Plads en klar tidsdybde, samtidig med at den volumenmæssigt understøtter og forener pladsens tilstødende bygninger. Havens ”tæppekarakter” giver pladsen en særlig miljømæssig kvalitet ved, at den binder de omkringliggende bygninger sammen så de tilsammen fremstår som væggene i et rum. Samlet udgør dette et af Danmarks mest interessante byrum fra efterkrigstiden. Kulturhistorisk værdi Vor Frue Kirkes Plads er et udtryk for, hvordan parken bliver interessant i et overordnet perspektiv, ikke som en sammensætning af enkeltelementer med enkeltværdi, men med værdi som et overordnet mønster og formgreb. Dette kan endvidere læses som en reaktion efter Anden Verdenskrig, hvor landskabsarkitekter i flere lande viste en interesse i at skabe et miljø, der signalerede menneskets kontrol over naturen. Landskabsarkitektonisk værdi I dansk havekunst fremstår Vor Frue Kirkes Plads som både en nyskabelse og en udvidelse af en tradition. Pladsen viser, hvordan den historiske parterrehave fik fornyet aktualitet efter Anden Verdenskrig og blev en parallel til senmodernismens arkitektur og kunst. Gennem sit skarpe formsprog og beherskelse af stor og lille skala, står haven som et referenceværk i efterkrigstidens havekunst og er et af de stærkeste eksempler på geometriske haveanlæg i Danmark. Bærende fredningsværdi Kulturarvsstyrelsen finder, at de bærende fredningsværdier i særdeleshed knytter sig til havens omfang, den geometriske opbygning og volumener, understøttet af hækkenes stedsegrønne bladværk, det lyse grus mellem parterrerne og brostensbelægningen mod den omkringliggende husrække. Anbefalinger Kulturarvsstyrelsen anbefaler, at anlægget istandsættes i overensstemmelse med dets oprindelige arkitektoniske idé, og at der udarbejdes en plejeplan for området.

Journal nr.: